God Onsdag:)!
Midt i uken allerede, tiden flyr.
Jeg tenkte på en ting jeg gjerne ville skrive om her. Kall det et tips eller et godt verktøy man kan bruke for å redusere angst og stress. Det er en kjempefin teknikk jeg jo egentlig vet er slik, og alltid egentlig har visst om, men da min mann for mange år siden forklarte meg det på en metaforisk måte ble det mye tydeligere på en måte, mye enklere å forstå.
Det hele er egentlig ganske enkelt. Det går ut på å : " Ta hull på alle ballongene rundt seg ". Se da for deg at alle problemene du har og alle bekymringene dine er inne i ballonger rundt deg. Ballonger i forskjellige størrelser ettersom hvor store problemene er. man kan for eksempel skrive ned dette på et ark.
Hva bekymrer deg for tiden?
Hva plager deg?
Kan du gjøre noe med dette?
Begynn med den enkleste og så fortsetter du bare.
F.eks : Du har lenge utsatt et tannlegetime fordi.......Kanskje du er redd, kanskje det stresser deg, kanskje du ikke tør etc.
Så drar du, gjør det du skal, kommer ut med et stort flir om munnen, lettet og fornøyd, ( bortsett fra den delen der du drar visa kortet eller får med deg en kjempe regning hjem selvsagt ). Da har du tatt hull på den ene ballongen.
En ballong mindre. Stresset/angsten reduseres. Så fortsetter du. Hva plager så nå? Og hvilket av problemene er da enklest å gjøre noe med? Skjønner? Slik fortsetter du. Jo flere ballonger du stikker hull på jo bedre vil du få det med deg selv. Tilslutt kan du nærmest oppleve en slags euforisk følelse. Skikkelig PUH, såååå DEILIG å bare ha det gjort.
Jeg driver helt automatisk med dette. Hver dag tar jeg vekk det som kan tas vekk av bekymringer og stressende tanker og ting. Jo mindre som surret rundt deg i bane, jo bedre vil du ha det. Men husk at det er umulig å ta hull på alle ballongene på en gang. Ta en av gangen, og så fortsetter du:)
Tenkte på en strofe fra en sang i går. Jeg smiler hver gang jeg hører den strofen.
" Someday my crying`s done, I`m gonna wear a smile and walk in the sun "
( A-ha- Crying in the rain. )
Jeg ser da for meg at jeg endag er mye bedre av angsten og utmattelsen og alt det der og at jeg da vandrer bekymringsløst rundt og smiler fordi nå er ting bedre. Gud, som jeg ser frem imot den dagen. DA skal jeg være glad da.
Så jeg har funnet ut noen ting som kan hjelpe meg å bli bedre og tenkte å dele de her med dere. Har vært dårlig så lenge nå og vil irkelig bli bedre så jeg har tenkt og tenkt.
Hadde dette vært for noen år siden, kunne jeg bare ha hoppet rett inn i det der med å eksponere meg med det samme. Med små skritt av gangen, selvsagt. Men nå, når jeg er så utslitt fysisk sett også må jeg først bli sterkere.
Jeg har ikke trent på evigheter. Og det har heller ikke hjulpet på at jeg har vært ekstremt innaktiv i noen år nå. Så jeg har funnet ut hva jeg TROR kan være en god start. Først må jeg få bedre helse. Jeg må trene litt hver dag og spise sunt. Har allerede begynt å spise sunt og har egentlig aldri spist veldig ususnt heller men har byttet ut brød, poteter, pasta og ris med knekkebrød, grønnsaker og frukt etc.
Så, MÅ jeg bevege meg. Jeg må bygge opp tapt muskelmasse for å orke mer og for å bli sterkere.
Dette vil jo selvsagt og ha stor og veldig god effekt på mange andre ting som er relatert med angst og stress og alt det der. Jeg vil få bedre humør, bedre selvfølelse, søvnkvaliteten vil øke, stresset og angsten vil forminskes og jeg vil trives bedre med meg selv. Selvsagt vil det og være mye bedre for kroppen min og, rent fysisk. Det er rett og slett BARE positive ting med det, så jeg skal kjøpe meg en tredemølle, for som dere sikkert vet nå så kommer jeg meg ikke ut. Jeg ser på dette som en invistering i helsen og i fremtiden. Jeg er sikker på at det å komme seg ut etterhvert vil bli mye enklere om jeg er i bedre form osv.
Så, der er min foreløpige plan:)!
SOM jeg gleder meg til å få " gått tur hver dag " jeg og::)! Kan ikke huske sist jeg gikk tur.............
Det er viktig å hvertfall gjøre noe med det man KAN gjøre noe med.
Jeg håper dere alle har det bra,. Når sant skal sies så håper jeg dere alle har det fantastisk bra. jeg vet jo at det ikke alltid er slik, langt ifra, men det er det jeg håper.
Tenk på det : " Someday my crying`s done.....I`m gonna wear a smile and walk in the sun " :)
Det KAN være deg og:)!
EVERYTHING IS POSSIBLE IF YOU HAVE A WILLING HEART!
onsdag 8. april 2015
tirsdag 7. april 2015
Perspektiv!
Hei alle sammen:)!
Da er påsken over for denne gang og selvom det har vært en forholdsvis fin påske så er det og godt å komme tilbake til hverdagen igjen. Jeg har hygget meg med bøker, filmer, god mat og stille, rolige dager. Ikke noe fancye greier, trenger ikke det. Det enkle er ofte det beste synes jeg . Jeg har lest endel om ensomhet i påsken. Veldig mange som sliter med dette. Det gjør meg vondt, veldig vondt. Ikke bare det, mange sliter jo og generelt hele året og det er fælt. For de aller fleste er det jo slik at livet ikke er en dans på roser, og som skrevet litt om tidligere er det en viss trøst i det å vite det, i det å vite at det mest vanlige er å leve et liv som ikke er plettfritt og bekymringsløst. I den sammenheng vil jeg og nevne noe jeg lever sterkt etter....Det søte er IKKE så søtt uten det sure og derfor tror og mener jeg at det til en viss grad er en grunn for at verden og livet er slik. Sort og hvitt, mørkt og lyst, kaldt og varmt, vakkert og stygt. At livet har så mange motsetninger tror jeg er for det beste for oss.
Tenk deg at hver dag var helt fantastisk. Først tenker man kanskje: " Å, det hadde vært sååå herlig, det hadde vært drømmen rett og slett "! Men, hadde det det? Om hver eneste dag hadde vært fullkommen på alle måter mulig, at hver dag var fylt med solskinn, alt man trengte, gode venner, ærlighet, kjærlighet, uten noen slags smerter eller redsler eller problemer. Hadde vi da satt pris på det? Satt pris på det som var bra, eller er det slik at vi mennesker må ha perspektiv på ting for å selv forstå hvor heldige vi er ofte, eller hvertfall av og til?
På mine verste dager, når jeg legger meg tenker jeg ofte igjennom det som har vært vanskelig osv. Men så tenker jeg på at uansett hvordan min dag var, uansett hvor dårlig min dag hadde vært så er det millioner av mennesker der ute som kunne drept for å ha hatt min dag. Det vil uansett være millioner av andre som vil ha det verre enn min dårligste dag noengang og det er noe jeg tar med meg. Så på de dagene er jeg rett og slett takknemlig for at jeg uansett har det bedre enn så mange andre. Og at det er smertefullt å tenke på at så mange andre sliter så fælt er det ingen tvil om, det tenker jeg på hver eneste dag. Det kan være en vanskelig tanke og. Jeg er slik antar jeg, at det hjelper for meg i allefall å sette det i perspektiv på denne måten. Jeg kjenner folk som ikke klarer det. Eller som blir sure når jeg nevner disse tingene. Som da sier at: " Det vil likevel ikke si at jeg ikke har det fælt jeg og " ! Og DET er jeg helt enig i, selvsagt ikke, men i forhold....i forhold så lever vi i luksus. Jeg vet og hver kveld jeg legger meg at selvom dette har vært en forbanna drittdag så.....etc etc etc og så vet jeg at jeg legger meg i en seng, en myk seng, en varm seng, en trygg, varm seng et sted med tak, i et trygt boligområde der ingen kan skade meg. Jeg vet at om noe skulle skje med meg vil jeg innen kort tid få den hjelpen jeg trenger. Fordi jeg er så priveligert å bo i Norge, fordi jeg er priveligert generelt sett. Og det å sette pris på det man har, de man har, hvem man er, hva man kan, etv kontra å bare tenke på det man ikke har som man så gjerne skulle ha hatt , hvem kan kunne ha vært, hvor man kunne ha bodd etc er utrolig viktig mener jeg. Om man klarer å snu det hele rundt så har man kommet langt
Veien dit kan være lang . Det tok ganske lang tid før jeg tenkte slik, hvertfall akkurat slik.
Et eksempel som passer godt inn her er at mannen min og jeg snart har bryllupsdag og han spurte meg hva jeg ønsker meg. Jeg funderte litt på det. Ja, jeg ønsket meg gavekort på Kicks fordi jeg " trengte " ny mascara. Ja, jeg ville så veldig gjerne ha ditt og datt fordi jeg " trengte " det. Helt til jeg kom frem til at jeg slettes ikke TRENGER noe av det. Jeg overlever helt fint uten. Det som er noe å tenke på er at der ute et sted er det massevis av mennesker som VIRKELIG trenger det de ønsker seg. Vann. Mat. Medisiner. Utdanning. Jeg kunne skrevet en utrolig lang liste her. Så jeg gikk inn på Unicef.no . Tittet gjennom siden og skrev følgende ønskeliste :
5 stk Myggnett
4 stk fotballer
5 stk startpakker for mødre
2000 stk vannrensetabletter
150 doser poliovaksiner
5 stk ulltepper
150 doser meslingvaksiner
1100 tabl.mot innvollsormer
1000 Blyanter
5 stk skolebøker.
Dette gjør meg glad:)! Jeg vet at dette vil bety myyye mer for de som får dette enn noe annet jeg kunne fått.
Litt vanskelig er det jo å være menneske. Man vil jo ha det bra og kose seg og unne seg ting, og det synes jeg og man skal. Så lenge man ikke setter seg selv først og glemmer alle de andre.
Så ja, påsken var fin. Heldigvis. Er ikke alle som kan si det er jeg redd. Skulle ønske jeg kunne gjøre mer. Skulle ønske jeg kunne hjelpe alle. Men jeg må faktisk hjelpe meg selv og. Og det skal jeg gjøre....Jeg driver og lager en plan. Kanskje jeg forteller om det senere:)!
Jeg håper uansett hvem du er, hvor du er, hvordan du har det at du aldri glemmer en ting : Du er verdifull, du er spesiell, du har flotte evner i deg, du er unik. Dette kan høres ut som en klisje men det driter jeg i. Du er verdifull. Gjør noe hyggelig for deg selv eller for andre. Det vil muligens overraske deg hvor stor og ikke minst positiv effekt deg kan ha. Ønsker deg en god dag. Der DU er:) V.
Da er påsken over for denne gang og selvom det har vært en forholdsvis fin påske så er det og godt å komme tilbake til hverdagen igjen. Jeg har hygget meg med bøker, filmer, god mat og stille, rolige dager. Ikke noe fancye greier, trenger ikke det. Det enkle er ofte det beste synes jeg . Jeg har lest endel om ensomhet i påsken. Veldig mange som sliter med dette. Det gjør meg vondt, veldig vondt. Ikke bare det, mange sliter jo og generelt hele året og det er fælt. For de aller fleste er det jo slik at livet ikke er en dans på roser, og som skrevet litt om tidligere er det en viss trøst i det å vite det, i det å vite at det mest vanlige er å leve et liv som ikke er plettfritt og bekymringsløst. I den sammenheng vil jeg og nevne noe jeg lever sterkt etter....Det søte er IKKE så søtt uten det sure og derfor tror og mener jeg at det til en viss grad er en grunn for at verden og livet er slik. Sort og hvitt, mørkt og lyst, kaldt og varmt, vakkert og stygt. At livet har så mange motsetninger tror jeg er for det beste for oss.
Tenk deg at hver dag var helt fantastisk. Først tenker man kanskje: " Å, det hadde vært sååå herlig, det hadde vært drømmen rett og slett "! Men, hadde det det? Om hver eneste dag hadde vært fullkommen på alle måter mulig, at hver dag var fylt med solskinn, alt man trengte, gode venner, ærlighet, kjærlighet, uten noen slags smerter eller redsler eller problemer. Hadde vi da satt pris på det? Satt pris på det som var bra, eller er det slik at vi mennesker må ha perspektiv på ting for å selv forstå hvor heldige vi er ofte, eller hvertfall av og til?
På mine verste dager, når jeg legger meg tenker jeg ofte igjennom det som har vært vanskelig osv. Men så tenker jeg på at uansett hvordan min dag var, uansett hvor dårlig min dag hadde vært så er det millioner av mennesker der ute som kunne drept for å ha hatt min dag. Det vil uansett være millioner av andre som vil ha det verre enn min dårligste dag noengang og det er noe jeg tar med meg. Så på de dagene er jeg rett og slett takknemlig for at jeg uansett har det bedre enn så mange andre. Og at det er smertefullt å tenke på at så mange andre sliter så fælt er det ingen tvil om, det tenker jeg på hver eneste dag. Det kan være en vanskelig tanke og. Jeg er slik antar jeg, at det hjelper for meg i allefall å sette det i perspektiv på denne måten. Jeg kjenner folk som ikke klarer det. Eller som blir sure når jeg nevner disse tingene. Som da sier at: " Det vil likevel ikke si at jeg ikke har det fælt jeg og " ! Og DET er jeg helt enig i, selvsagt ikke, men i forhold....i forhold så lever vi i luksus. Jeg vet og hver kveld jeg legger meg at selvom dette har vært en forbanna drittdag så.....etc etc etc og så vet jeg at jeg legger meg i en seng, en myk seng, en varm seng, en trygg, varm seng et sted med tak, i et trygt boligområde der ingen kan skade meg. Jeg vet at om noe skulle skje med meg vil jeg innen kort tid få den hjelpen jeg trenger. Fordi jeg er så priveligert å bo i Norge, fordi jeg er priveligert generelt sett. Og det å sette pris på det man har, de man har, hvem man er, hva man kan, etv kontra å bare tenke på det man ikke har som man så gjerne skulle ha hatt , hvem kan kunne ha vært, hvor man kunne ha bodd etc er utrolig viktig mener jeg. Om man klarer å snu det hele rundt så har man kommet langt
Veien dit kan være lang . Det tok ganske lang tid før jeg tenkte slik, hvertfall akkurat slik.
Et eksempel som passer godt inn her er at mannen min og jeg snart har bryllupsdag og han spurte meg hva jeg ønsker meg. Jeg funderte litt på det. Ja, jeg ønsket meg gavekort på Kicks fordi jeg " trengte " ny mascara. Ja, jeg ville så veldig gjerne ha ditt og datt fordi jeg " trengte " det. Helt til jeg kom frem til at jeg slettes ikke TRENGER noe av det. Jeg overlever helt fint uten. Det som er noe å tenke på er at der ute et sted er det massevis av mennesker som VIRKELIG trenger det de ønsker seg. Vann. Mat. Medisiner. Utdanning. Jeg kunne skrevet en utrolig lang liste her. Så jeg gikk inn på Unicef.no . Tittet gjennom siden og skrev følgende ønskeliste :
5 stk Myggnett
4 stk fotballer
5 stk startpakker for mødre
2000 stk vannrensetabletter
150 doser poliovaksiner
5 stk ulltepper
150 doser meslingvaksiner
1100 tabl.mot innvollsormer
1000 Blyanter
5 stk skolebøker.
Dette gjør meg glad:)! Jeg vet at dette vil bety myyye mer for de som får dette enn noe annet jeg kunne fått.
Litt vanskelig er det jo å være menneske. Man vil jo ha det bra og kose seg og unne seg ting, og det synes jeg og man skal. Så lenge man ikke setter seg selv først og glemmer alle de andre.
Så ja, påsken var fin. Heldigvis. Er ikke alle som kan si det er jeg redd. Skulle ønske jeg kunne gjøre mer. Skulle ønske jeg kunne hjelpe alle. Men jeg må faktisk hjelpe meg selv og. Og det skal jeg gjøre....Jeg driver og lager en plan. Kanskje jeg forteller om det senere:)!
Jeg håper uansett hvem du er, hvor du er, hvordan du har det at du aldri glemmer en ting : Du er verdifull, du er spesiell, du har flotte evner i deg, du er unik. Dette kan høres ut som en klisje men det driter jeg i. Du er verdifull. Gjør noe hyggelig for deg selv eller for andre. Det vil muligens overraske deg hvor stor og ikke minst positiv effekt deg kan ha. Ønsker deg en god dag. Der DU er:) V.
Abonner på:
Innlegg (Atom)