Sitter på gjesterommet hos foreldrene mine. Jepp, det var her jeg havnet.
I går, altså på 17 Mai holdt vi på fra morgen til kveld med å vaske og rydde hele kåken. Ville ha så mye som mulig gjort før vi skulle dra hver vår vei og komme slitne tilbake. Ble så ubeskrivelig sliten!!! Da jeg skulle hvile var jeg så kjørt at jeg trodde jeg skulle besvime, alt gikk rundt og rundt, men fikk hvilt litt tilslutt og sov ok i 6 timer i natt begge to. Vi har ordnet alt, absolutt alt er på plass untatt at jeg glemte netbrettet mitt hjemme....jaja. Jeg har pc en og mobilen, og det får gå.
Sa farvel til min tapre mann i dag tidlig. Tenker så mye på han hele tiden og vil bare ha det hele unnagjort. Håper alt ordner seg.
Pappa spurte om jeg ville være med han for å fornye førerkortet. .Nei, sa jeg- Jeg er totalt utmattet, er det ingen som skjønner dette? F-... Uansett. Han kjørte meg hit, mamma var hjemme, så¨dro han. Vi pratet litt. Merket at hun stresset og var skarp i tonefallet og edgy...( hva heter det på norsk ?) Uansett, jeg måtte ditt og jeg måtte datt og kunne jeg ikke hjelpe henne litt med klesvasken, og det måtte henges opp slik og sånn og...JESUS CHRIST!!! Jeg holder koken, men bare det å gå på badet er et mas i seg selv. Jeg må ut av to rom, IKKE glemme å lukke dørene bak meg selvom jeg sraks er tilbake igjen. Når jeg går inn på badet er mitt første innstinkt å skru på lyset, men tar meg i at -Det får jeg ikke lov til før det er mørkt ute-. Setter meg ned og tar tak i dorullen, kommer så på at jeg kun kan ta to ruter dopapir til tiss, 5 til det andre og Ja, jeg vet hvor sykt dette høres ut. Så må jeg trekke ned og liker det ikke for det minner på da jeg var liten og pappa gikk på do på kvelden og så spurte han mamma og meg om vi og skulle på do før han trakk ned, for å spare på vannet. Det er rart å skrive dette, å se det sort på hvit slik, for jeg har alltid hatt det sånn og selvom jeg alltid har visst at det hele var totalt crazy så har jeg vært vant med det på et vis. Så var det vasking av hendene. Da kom jeg på å IKKE, for Guds skyld, IKKE la vannet renne lenge, for da får jeg kjeft. Da jeg gikk ut av døren igjen kom jeg på at denne døren MÅ jeg huske på å lukke igjen. Stille, IKKE hardt, men den MÅ lukkes igjen!
Det hele er helt sprøtt. Så var jeg ute i hagen og tok meg en røyk og pratet med mamma igjen. Prøvde å spørre om hvordan det gikk i en serie hun følger med på. Så sier hun : Jo, du vet når hun Anne går hjem fra skolen , sånn drømmende med den boken, og så må hun rett hjem og passe alle de barna og slite og holde på-. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Hun ga meg et sånt: " At det går an?? " blikk. Jeg tenkte bare - Er du blind??? Er du heeeelt på trynet??? " Det var jo akkurat slik jeg hadde det!
Så, ja, jeg er DEFINITIVT ikke hjemme hos meg selv lenger, men jeg er hvertfall ikke alene og klokken 17.00 er det middag. Sharp! Må nesten le, nesten bare. Da vi satt ved lunsjen var jeg så utrolig sulten, jeg satt der og kjente at angsten kom sigende og da hjelper det ikke å være sulten så jeg spurte om det var lov å beynne, men man måtte vente til alle hadde satt seg! Jeg blir helt sprø noenganger...det er helt sprøtt alt sammen. Det siste var at jeg etter lunsj var kjempesliten og skulle legge meg ned litt. Etter en time hørte jeg mamma ute i hagen som ropte muntert om jeg ikke skulle komme ut litt. Komme ut? Jeg sa jo at jeg la meg. Er det forbudt? Men hun ropte akkurat høyt nok til at jeg våknet og ikke fikk mer enn kanskje 20 min på øyet da jeg trengte to. Hvorfor? Ikke spør meg, aner ikke. Ble bare til at jeg ble sittende å se på mens hun luket litt for så å gå inn igjen. Jeg er så dønn sliten og har en skingrende hodepine fra en annen verden. Hvordan kan det ha seg at hun er slik mot meg? Hvorfor? Hva i huleste får hun ut av det? Anyways, gleder meg til middag hvertfall. Å, det er lenge til....Skal bare prøve å få tiden til å gå superfort, se filmer og spille etc. Håper dere alle har det bra. Nyt friheten om dere har den. V.
I går, altså på 17 Mai holdt vi på fra morgen til kveld med å vaske og rydde hele kåken. Ville ha så mye som mulig gjort før vi skulle dra hver vår vei og komme slitne tilbake. Ble så ubeskrivelig sliten!!! Da jeg skulle hvile var jeg så kjørt at jeg trodde jeg skulle besvime, alt gikk rundt og rundt, men fikk hvilt litt tilslutt og sov ok i 6 timer i natt begge to. Vi har ordnet alt, absolutt alt er på plass untatt at jeg glemte netbrettet mitt hjemme....jaja. Jeg har pc en og mobilen, og det får gå.
Sa farvel til min tapre mann i dag tidlig. Tenker så mye på han hele tiden og vil bare ha det hele unnagjort. Håper alt ordner seg.
Pappa spurte om jeg ville være med han for å fornye førerkortet. .Nei, sa jeg- Jeg er totalt utmattet, er det ingen som skjønner dette? F-... Uansett. Han kjørte meg hit, mamma var hjemme, så¨dro han. Vi pratet litt. Merket at hun stresset og var skarp i tonefallet og edgy...( hva heter det på norsk ?) Uansett, jeg måtte ditt og jeg måtte datt og kunne jeg ikke hjelpe henne litt med klesvasken, og det måtte henges opp slik og sånn og...JESUS CHRIST!!! Jeg holder koken, men bare det å gå på badet er et mas i seg selv. Jeg må ut av to rom, IKKE glemme å lukke dørene bak meg selvom jeg sraks er tilbake igjen. Når jeg går inn på badet er mitt første innstinkt å skru på lyset, men tar meg i at -Det får jeg ikke lov til før det er mørkt ute-. Setter meg ned og tar tak i dorullen, kommer så på at jeg kun kan ta to ruter dopapir til tiss, 5 til det andre og Ja, jeg vet hvor sykt dette høres ut. Så må jeg trekke ned og liker det ikke for det minner på da jeg var liten og pappa gikk på do på kvelden og så spurte han mamma og meg om vi og skulle på do før han trakk ned, for å spare på vannet. Det er rart å skrive dette, å se det sort på hvit slik, for jeg har alltid hatt det sånn og selvom jeg alltid har visst at det hele var totalt crazy så har jeg vært vant med det på et vis. Så var det vasking av hendene. Da kom jeg på å IKKE, for Guds skyld, IKKE la vannet renne lenge, for da får jeg kjeft. Da jeg gikk ut av døren igjen kom jeg på at denne døren MÅ jeg huske på å lukke igjen. Stille, IKKE hardt, men den MÅ lukkes igjen!
Det hele er helt sprøtt. Så var jeg ute i hagen og tok meg en røyk og pratet med mamma igjen. Prøvde å spørre om hvordan det gikk i en serie hun følger med på. Så sier hun : Jo, du vet når hun Anne går hjem fra skolen , sånn drømmende med den boken, og så må hun rett hjem og passe alle de barna og slite og holde på-. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Hun ga meg et sånt: " At det går an?? " blikk. Jeg tenkte bare - Er du blind??? Er du heeeelt på trynet??? " Det var jo akkurat slik jeg hadde det!
Så, ja, jeg er DEFINITIVT ikke hjemme hos meg selv lenger, men jeg er hvertfall ikke alene og klokken 17.00 er det middag. Sharp! Må nesten le, nesten bare. Da vi satt ved lunsjen var jeg så utrolig sulten, jeg satt der og kjente at angsten kom sigende og da hjelper det ikke å være sulten så jeg spurte om det var lov å beynne, men man måtte vente til alle hadde satt seg! Jeg blir helt sprø noenganger...det er helt sprøtt alt sammen. Det siste var at jeg etter lunsj var kjempesliten og skulle legge meg ned litt. Etter en time hørte jeg mamma ute i hagen som ropte muntert om jeg ikke skulle komme ut litt. Komme ut? Jeg sa jo at jeg la meg. Er det forbudt? Men hun ropte akkurat høyt nok til at jeg våknet og ikke fikk mer enn kanskje 20 min på øyet da jeg trengte to. Hvorfor? Ikke spør meg, aner ikke. Ble bare til at jeg ble sittende å se på mens hun luket litt for så å gå inn igjen. Jeg er så dønn sliten og har en skingrende hodepine fra en annen verden. Hvordan kan det ha seg at hun er slik mot meg? Hvorfor? Hva i huleste får hun ut av det? Anyways, gleder meg til middag hvertfall. Å, det er lenge til....Skal bare prøve å få tiden til å gå superfort, se filmer og spille etc. Håper dere alle har det bra. Nyt friheten om dere har den. V.
