Så jeg kom på at det nå er en stund siden jeg skrev noe her og det er det heldigvis gode grunner til. Jeg har på mange måter begynt å føle meg litt bedre med angsten. Ikke missforstå, den er der fortsatt, men det går noe bedre og det er jeg utrolig, utrolig glad for og vil skrive noe om det nå i dag.
Så jeg vil begynne med å fortelle om min kontakt i kommunen. Jeg har en fantastisk kontaktperson og jeg tar det ikke for gitt. Har en dame som er noen år eldre enn meg. Hun er utrolig dyktig på sitt felt, veldig empatisk, tålmodig, rolig, hyggelig og innsiktfull. Hun har virkelig hjulpet meg mange ganger gjennom de to årene vi har kjent hverandre. Det blir jo slik, man er jo bare mennesker og noen mennesker får kjemi, andre ikke. Jeg føler hvertfall at vi har kjemi og at jeg kan prate med henne om alt og det er alfa og omega for meg.
For en stund siden spurte hun meg om vi ikke skulle ta samtalene våre mens vi var ute et sted, så fikk vi gjort to ting på en gang. Vi kunne dra til en strand, gå i skogen, ja det jeg ville. Jeg ble skikkelig glad og overrasket og sa ja med det samme. Ha en god stund nå ønsket å prøve å gå ut igjen, så det passet veldig bra, Vi avtalte en dag og dro. Det var ubeskrivelig deilig å komme seg ut å se noe annet i noen timer. Så deilig å komme seg ut, dra til et fint sted, prate om alt mulig over en kaffe og bare være til. Det var en kjempe herlig følelse. I tillegg til det sa jeg til mannen min at jeg gjerne ville gå ut med han og. Han regnet sannsynligvis med at jeg bare ville gå litt rundt her vi bor, men jeg overrasket både han og meg selv ved å bare traske avgårde, langt avgårde og bli borte i to timer. DET var og helt fantastisk. Tenk deg at du ikke har gått mer enn fra soverommet inn til kjøkkenet, fra kjøkkenet til badet osv hver dag i flere år med få unntak. Og så gjøre dette! Skjønner? Det er STORT:)! Jeg er superfornøyd med fremgangen i det siste. Og ikke bare det men jeg har blitt mer aktiv her hjemme også. Holder på med mye mer enn før og er nå så støl og sliten at jeg faktisk fikk problemer med å sove. Det er helt ultratragikomisk. Trodde jo jeg skulle slukne som et lys etter 2 så aktive uker, men neida, tvert om. Må nesten le. Men er så utrolig sliten nå at jeg bare må ta det med ro litt og da passer det jo bra at det er helg og innekos:).
Lurer på hvordan det går med dere da. Lurer og på hvorfor jeg ikke har fått en eneste kommentar eller mail? Om det er noe galt med siden min så håper jeg noen sier ifra slik at jeg får fikset det slik at folk kan kommentere om de vil. Innser jo at dette ikke er som en moteblogg, eller matblogg der man bare kan kommentere i vei uten å tenke seg om, men jeg lurer fremdeles da. Lurer på om dere liker det jeg skriver, om dette er noe dere kan kjenne dere igjen i eller få noen som helst hjelp av? Om det er givende på noen måte?
Jaja. Får håpe det hvertfall :)
Nå er det helg og jeg skal som sagt bare ta det med ro og hygge meg med bøker, filmer, god mat osv. Er veldig spent på fortsettelsen. Håper og tror jeg er inne i en god sone nå, som vil vare, for denne følelsen vil jeg ha lenge. Jeg vil eie denne følelsen. jeg vil ha den med meg og vite at denne følelsen er min i all tid som kommer. Jeg vil bygge meg opp og bli sterkere fysisk og psykisk uansett hvor lang tid det tar. Jeg SKAL greie det!!!:) Det å oppnå ting, å klare ting man før trodde var umulig, å mestre noe vanskelig....-det gir en utrolig god følelse som eskalerer videre slik at andre ting og blir bedre, lettere og finere. Jeg håper flere opplever det slik.
Vel, da henter jeg noe godt å spise, lener meg tilbake og hygger meg alt jeg kan og håper at akkurat DU gjør akkurat det samme. Riktig god helg! V.
